Regional kjemoterapi (RCT)

Her kan du finne svar på følgende spørsmål:

  1. Hva er regional kjemoterapi (RCT)?
  2. Hva er den underliggende virkemåten for regional kjemoterapi?
  3. Hva er fordelene med regional kjemoterapi?
  4. Hvilke teknikker brukes i regional kjemoterapi?
  5. For hvilke typer kreft er regional kjemoterapi spesielt anvendelig?
Regionale Chemotherapie (RCT)

1. Hva er regional kjemoterapi (RCT)?

Regional kjemoterapi (RCT) er regionalisert kjemoterapi, det vil si kjemoterapi begrenset til én region av kroppen eller til ett organ. Medisineringen (cellegift eller kjemoterapeutikum) administreres inn i arteriene (blodkarene) som forsyner svulsten eller området rundt svulsten med blod. Ved hjelp av regional terapi, blir en større mengde cellegift tatt opp av tumoren i vevet. Umiddelbart etter behandlingen blir blodet vasket ved hemofiltrasjon, og overskytende medikament blir fjernet. Dette hindrer i stor grad bivirkninger hos pasientene, en observasjon som først ble rapportert i 1950 av Klopp og Biermann i USA.

2. Hva er den underliggende virkemåten for regional kjemoterapi?

Vårt mål i å bruke regional kjemoterapi er å skade svulsten, og samtidig gjøre bivirkningene hos pasienten små som mulig. Regional kjemoterapi er effektiv i behandlingen av det som er kjent som "solide svulster". Imidlertid vil ikke alle typer svulster reagere like godt på svært konsentrert kjemoterapi.

Noen svulster krever ekstremt høye konsentrasjoner av antitumormedikamenter, mens andre viser behandlingseffekter selv ved lavere konsentrasjoner. Tommelfingerregelen er at for å skade en solid svulst på permanent basis, trenger man omtrent 6 ganger konsentrasjonen som kan oppnås ved bruk av konvensjonell kjemoterapi. Med en rekke forskjellige RCT-teknikker, er det mulig å oppnå cellegiftkonsentrasjoner som er fra 3 til 10 ganger (og i ekstreme tilfeller opptil 80 ganger) høyere enn i konvensjonell kjemoterapi.

Et avgjørende element i om behandlingen er vellykket, er blodtilførselen til svulsten. Bare små konsentrasjoner cellegift kan leveres til en svulst som er dårlig vaskularisert (perfusert), selv ved direkte arteriell tilnærming. Perfusjonen kan også ødelegges eller reduseres ved hjelp av forskjellige sekundære faktorer, som tidligere inngrep med arrdannelse eller forrige bestråling.

Målet for regional kjemoterapi er å redusere størrelsen på svulsten før operasjon, i en slik grad at den etterfølgende kirurgiske prosedyren gjøres så liten som mulig. I beste fall vil svulsten forsvinne helt før operasjonen.

3. Hva er fordelene med regional kjemoterapi?

Siden regional kjemoterapi alltid er begrenset til én enkelt kroppsregion eller ett enkelt organ, vil samlede effekter på kroppen som helhet bli mindre, til tross for den intense regionale effekten, og man vil dermed oppleve færre bivirkninger. Ikke minst på grunn av den systemiske detoksifiseringen som gjennomføres etter hver behandling ved hjelp av hemofiltrasjon, tåler pasientene i 95% av tilfellene behandlingen svært godt. Livskvaliteten er bedre, og pasientene viser ofte raskt tegn til bedring like etter behandlingen. Kvalme og oppkast høres til sjeldenhetene etter behandlingen.

4. Hvilke teknikker brukes i regional kjemoterapi?

Vi bruker en rekke forskjellige teknikker for å administrere RCT. De er utformet for minst mulig kirurgiske inngrep.

I. Arteriell infusjon gjennom angiokateter.

Ved arteriell infusjon, blir et kateter ført inn i en arterie i lysken under regional anestesi, og spissen på kateteret rettes inn i området rundt svulsten under røntgenovervåkning.

Fordel: Kirurgisk inngrep ikke nødvendig

Ulempe: Under behandlingen (3-4 dager), er pasienten sengeliggende.

 

 

Eksempel: Angiokateter i aorta (truncus coeliacus) for regional kjemoterapi av levermetastaser fra en kreftsvulst i tynntarmen. Disse metastasene er så godt vaskularisert, at de kan visualiseres med kontrastmiddel som injiseres i arterien.

II. Arteriell infusjon gjennom en kirurgisk implantert veneport.

I denne prosedyren implanteres det en veneport direkte inn i karet som forsyner svulsten, ved et kirurgisk inngrep. Dette gjør det mulig å behandle svulsten så ofte det er nødvendig, uten behov for ytterligere inngrep.

Fordel: Pasienten er oppegående etter behandlingen, siden arteriell infusjon kan utføres via veneporten etter behov. Operasjonen gir bedre informasjon om svulstens størrelse.

Ulempe:
Kirurgi og korresponderende risikoer.
Intraarteriell infusjon gjennom et Jet Port Allround subclaviakateter, for å behandle karsinom i høyre bryst. Prosedyren tillater arteriell behandling med høye cellegiftkonsentrasjoner i området rundt høyre brystvegg, armhulen og siden av halsen, og dermed omfattes alle de lymfatiske dreneringsområdene.

Jet Port Allround subclaviakateter. Spissen av kateteret plasseres i arterien, og veneporten (injeksjonskammeret) plasseres under huden. Dette skaper en komfortabel tilgang for intraarteriell kjemoterapi.

Intraarteriell infusjon gjennom et Jet Port Allround subclaviakateter, for å behandle karsinom i høyre bryst. Prosedyren tillater arteriell behandling med høye cellegiftkonsentrasjoner i området rundt høyre brystvegg, armhulen og siden av halsen, og dermed omfattes alle de lymfatiske dreneringsområdene. 

Jet Port Allround subclaviakateter. Spissen av kateteret plasseres i arterien, og veneporten (injeksjonskammeret) plasseres under huden. Dette skaper en komfortabel tilgang for intraarteriell kjemoterapi.

III. Kjemoembolisering

Kjemoembolisering brukes først og fremst for leversvulster og metastaser. I denne prosedyren blir de tynneste blodkarene (kapillærer) blokkert med mikropartikler, og cellegiften holdes i området rundt svulsten. I tillegg vil en blokkering av blodårene fjerne oksygentilførselen til svulsten.

IV. Isolert perfusjon

Isolert perfusjon utføres som en del av et kirurgisk inngrep. I denne prosedyren blir et organ eller en kroppsregion isolert ved bruk av katetersystemer, og denne regionen blir deretter perfusert med en høy cellegiftkonsentrasjon ved hjelp av en ekstern pumpe. Samtidig, eller like før prosedyren, kan svulsten også bli oppvarmet (hypertermi) og/eller oksygeninnholdet i blodet kan bli redusert etter administrering av cellegiften (hypoksi). Dette kan resultere i opp til en tidobling av "giftigheten" (toksisiteten) for svulsten.

Resultat: Svulsten forsvinner raskere
Følgende organer eller kroppsdeler kan bli perfusert i isolasjon:

  • Ekstremiteter (armer, ben)
  • Thorax (lunger, brystvegg og hode)
  • Mage
  • Bekken
  • Lever

For å fjerne overskytende mengder kjemoterapimidler fra den systemiske sirkulasjonen, brukes hemofilatrasjon etter hver isolerte perfusjonsfase - pasienten opplever få bivirkninger.

Isolert perfusjon i thorax

Isolert abdominal perfusjon

Isolerte bekken-perfusjon

Skjematisk diagram for isolert leverperfusjon

Skjematisk diagram over isolert leverperfusjon med et dobbelt ballongkateter

5. For hvilke typer kreft er regional kjemoterapi spesielt anvendelig?

Beslutningen om å bruke regional kjemoterapi avhenger av følsomheten og blodtilførselen (vaskularisering) av svulsten eller metastasene. Tidligere behandlingsmåter spiller også en viktig rolle i denne beslutningen, siden tidligere kirurgiske inngrep kan virke inn på eller endre tilførselen av blod til målområdet som følge av arrdannelse. Intensiv tidligere kjemoterapi kan føre til utvikling av resistens i svulstvevet. En slik resistens kan i sin tur overvinnes ved å øke konsentrasjonen av den regionale cellegiften.

Ettersom området av kroppen som er påvirket av svulsten øker, vil sjansene for vellykket behandling minske, siden reduksjonen av den totale cellegiftdosen som administreres blir progressivt fortynnet. Dersom behandlingen med kjemoterapi må gjøres over et større område, vil den effektive konsentrasjonen i området rundt svulsten reduseres. Dette fører til lavere effektivitet.

Vi kan dele indikasjonene for ECT, som målt ved sjansene for å lykkes, inn i tre grupper:

I. Svulster med gode responsrater

  • Brystkreft (kreft i bryst og metastaser)
  • Svulst i hode og nakke
  • Magekreft
  • Blærekreft
  • Prostatakreft
  • Eggstokkreft
  • Gallegangskreft
  • Analkreft
  • Nyrekreft
  • Skjoldbruskkjertelkreft
  • Spiserørskreft
  • Karsinoide svulster

II. Tumore mit mittelgradiger bis guter Ansprechrate

  • Bronkialkreft
  • Bukspyttkjertelkreft
  • Leverkreft
  • Bløtvevssarkomer
  • Malignt melanom
  • Livmorhalskreft

III. Svulster med dårlige til moderate responsrater

  • Tykktarms- og endetarmskreft
  • Tykktarms- og endetarmskreft

To top

Skjematisk diagram over hemofiltrasjonsprinsippet

Skjematisk diagram over hemofiltrasjon